Gikk du glipp av boligdagene?
Her har vi samlet hovedpunktene!
Under finner du korte oppsummeringer av alle presentasjonene.
I tillegg kan du se opptak fra Boligdagen på Smøla.
Bli kjent med Bygdevekstprosjektet
Boligdagene i Aure og Smøla samlet innbyggere, utbyggere, fagmiljø, kommune, bank og Husbanken til samtaler om framtidens boligbehov.
Gjennom Bygdevekstprosjektet jobber Aure og Smøla sammen for levende sentrum, gode møteplasser og flere attraktive boliger tilpasset ulike behov og livsfaser. På Boligdagene fikk deltakerne høre om utviklingstrekk, boligmarked, finansiering, gode eksempler fra andre kommuner og lokale planer og prosjekter.
Målet var å få mer kunnskap, dele erfaringer og se nærmere på hva som skal til for å få realisert flere gode boliger i distriktskommuner.
Framtidas boligbehov
Jomar Sæterøy Maridal fra Panda analyse presenterte utviklingstrekk i Møre og Romsdal, med særlig blikk på Nordmøre og Smøla.
Hovedpoenget var at det er vanskelig å beregne framtidens boligbehov bare ut fra folketall. Det er husholdningene som etterspør boliger, og når befolkningen blir eldre og flere bor alene, kan behovet for boliger endre seg selv om folketallet ikke øker mye.
For Smøla viser framskrivingene at hele befolkningen kan øke med 20 personer mot 2050, mens antallet personer over 80 år kan øke med 135. Panda analyse sin modell peker også på at nesten all vekst i boligetterspørselen vil komme fra mindre husholdninger.
Presentasjonen viste at dette kan gi behov for flere og mer tilpassede boliger enn folketallet alene skulle tilsi. Spørsmålet blir derfor ikke bare hvor mange boliger Smøla trenger, men hvilke typer boliger folk faktisk vil ha behov for i framtiden.
Boliger for framtida
Grete Kongshaug fra Møre og Romsdal fylkeskommune holdt innlegget «Boliger for framtida – 4 råd» under Boligdagene i Aure og Smøla.
Hovedbudskapet var at boligutvikling er samfunnsutvikling. Gode boliger handler ikke bare om tak over hodet, men om gode liv, attraktive steder og levende lokalsamfunn.
Presentasjonen pekte på flere utfordringer som mange distriktskommuner står i: flere eldre, flere som bor alene, behov for arbeidskraft, lite variert boligtilbud og et krevende boligmarked. Kongshaug la vekt på at boligplanlegging må handle om hvilke boliger kommunen har, hvem som trenger boliger, hvor boligene bør ligge, og hvilke kvaliteter nye boligprosjekter skal ha.
Innlegget viste også eksempler på boligprosjekter der bolig, nabolag og sted er sett i sammenheng. Felles for de gode eksemplene var tydelig kommunal rolle, samarbeid med utbyggere, nærhet til tjenester, gode møteplasser og kvaliteter som gir merverdi for både beboere og lokalsamfunn.
De fire rådene i innlegget var: Bolig er samfunnsutvikling. Planlegging setter kursen. Boligprosjektene realiserer planen. Samarbeid gir gjennomføring.
Boligdrømmen i Gjemnes kommune
Gjemnes kommune delte erfaringer fra arbeidet med «Boligdrømmen» og hvordan kommunen har brukt ulike virkemidler for å få mer bevegelse i boligmarkedet.
Bakgrunnen var et stillestående boligmarked, lite variasjon i boligtilbudet, få tilbud til unge og eldre, og fraflytting blant unge voksne. Kommunen etablerte derfor et boligkontor og satte i gang et mer aktivt arbeid med boligutvikling.
Blant tiltakene var tomtekartlegging, dialog med banker og Husbanken, arbeid med «fra leie til eie», omregulering av boligfelt og dialog med utbyggere. Startlån har vært et av de viktigste virkemidlene. Siden 2023 er det utbetalt 195,7 millioner kroner i startlån i Gjemnes, ifølge presentasjonen.
Gjemnes gjennomførte også en boligundersøkelse i 2025 med 653 svar. Den viste blant annet at mange trives med natur, trygghet og lokal tilhørighet, men at boligtilbud, økonomi og mangel på sosiale møteplasser oppleves som utfordringer.
Presentasjonen viste at effektene begynner å komme, med blant annet 11 nye boenheter påbegynt i 2025, ny boligpolitisk plan for 2026–2029 og befolkningsvekst fram til første kvartal 2026.
Inspirasjon fra Heim kommune
Heim kommune delte erfaringer med ulike boligkonsepter som er utviklet for å møte konkrete behov i kommunen under
boligdagen i Aure.
Bakgrunnen var et boligmarked med få boliger til salgs, unge som taper budrunder, utfordringer for tilflyttere og behov for mer bevegelse i både leie- og eie-markedet.
Presentasjonen viste flere konsepter: G-Hus for førstegangskjøpere og andre med behov for ny bolig, UngHeim for unge førstegangsetablerere, GammelHeim for eldre som ønsker en mer lettstelt bolig, HybelHeim for elever ved videregående skole og To-Heim med tomannsboliger i distriktene.
Heim la vekt på at kommunen ikke skal konkurrere med private, men bidra til boligtyper som markedet ikke løser alene. Presentasjonen viste også at tydelig politisk og administrativ forankring, boligfond, dialog med næringslivet og gjennomføringskraft har vært viktige suksesskriterier.
Birger Jensen fra Husbanken holdt innlegg om erfaringer fra boligutvikling i distriktene, og om hvilke virkemidler kommunene kan bruke.
Et hovedpoeng var at nye boliger i distriktene kan være viktig både for lokalt næringsliv, samfunnsutvikling og framtidens eldreomsorg. Husbanken pekte også på at mangelen på boliger kan gjøre det vanskeligere å rekruttere arbeidskraft.
Presentasjonen beskrev flere utfordringer: lite boligbygging, en aldrende og ensidig boligmasse, høye byggekostnader og risiko for verditap ved nye boligprosjekter. Samtidig er det behov for mer tilgjengelige boliger for eldre, utleieboliger for arbeidstakere og attraktive bygdesentra med korte avstander og aktivitet.
Jensen la vekt på at aktiv innsats fra kommunene gir resultater. Kommunene kan blant annet bruke planarbeid, dialog med utbyggere, tomtepolitikk, startlån, tilvisningsavtaler og samarbeid med Husbanken for å få til mer variert boligutvikling.
Presentasjonen viste også eksempler fra blant annet Gjemnes, Rindal, Orkland, Holtålen og Fjord kommune.
Erfaringer fra boligutvikling i distriktene
Boligundersøkelsen for Smøla kommune
Jomar Sæterøy Maridal fra Panda analyse presenterte resultatene fra boligundersøkelsen for Smøla.
Undersøkelsen fikk 446 svar.
Hovedfunnene viser at folk trives godt med å bo på Smøla, og at mange ønsker å bli boende også i framtiden. Nær 9 av 10 svarer at de er fornøyde med dagens bosituasjon, og presentasjonen viser at 82 prosent ønsker å bli boende på Smøla.
Samtidig viser undersøkelsen at mange ønsker en annen bolig på sikt. Utfordringene handler først og fremst om at boligen ikke passer like godt til livsfasen man er i, eller skal inn i. Flere peker på behov for mindre, moderne og lettstelte boliger.
Undersøkelsen viser også at mange bor i enebolig i dag, mens ønskene for framtiden er mer varierte. Leiligheter med to eller flere soverom, rekkehus eller boligtun, seniorboliger og mindre hus er blant boligtypene som etterspørres.
Et viktig budskap fra presentasjonen var at Smøla ikke først og fremst har en utfordring med at folk vil flytte bort. Utfordringen er å få et mer variert boligtilbud, slik at flere kan finne en bolig som passer gjennom ulike livsfaser.
Planarbeid for Smøla sentrum
Mahsa Akrami fra Smøla kommune presenterte arbeidet med områdereguleringsplan for Smøla sentrum – Hopen.
Presentasjonen viste hvordan planarbeidet bygger videre på tidligere arbeid, blant annet stedsanalyse, planprogram, mulighetsstudie fra desember 2022 og videreføring av mulighetsstudien våren 2024.
Hovedmålene for planen er å utvikle Hopen som et mer kompakt sentrum, med bedre sammenheng mellom sjøområdet og sentrum, mer blågrønn struktur, attraktive uterom og møteplasser, tryggere gang- og sykkelveinett og flere varierte boliger nær sentrum.
Det ble også vist utkast til arealformål, planområde og tema som boligbebyggelse, grønnstruktur, friområder, trafikk og mobilitet. Planarbeidet skal etter framdriftsplanen videreføres med planforslag i 2026, behandling og offentlig ettersyn i 2027 og sluttbehandling i 2028.
Veiholmen Panorama
Gunnar Strand Jacobsen fra Veiholmen Eiendom AS presenterte tomteprosjektet Veiholmen Panorama.
Prosjektet består av 19 tomter med havutsikt. Tomtene er på 825–1050 kvadratmeter, med priser fra 840 000 kroner. Ifølge presentasjonen er 6 tomter allerede solgt og 2 reservert.
Tomtene leveres som råtomter, med vei, avløp og strøm til tomtegrensen. Smøla Eiendom, ved Bjørn Tore Kjønnø og Rune Tuven, er samarbeidspartner på hus.
I presentasjonen ble beliggenheten, havutsikten, nærheten til Hopen og muligheten til å designe eget hus trukket fram. Det ble også vist til at Veiholmen har barnehage, nærbutikk og flere restauranter.
Smøla Eiendom AS - planer og prosjekter
Bjørn Tore Kjønnø fra Smøla Eiendom AS presenterte pågående og kommende boligprosjekter på Smøla.
Presentasjonen viste tre prosjekter: Kirkeveien 15, Øvermarka boligfelt og Veiholmen Panorama.
I Kirkeveien 15 planlegges en vertikaldelt tomannsbolig med to lettstelte leiligheter. Boligene er oppgitt med 87 kvadratmeter innvendig bruksareal, tre soverom, åpen stue- og kjøkkenløsning, kombinert bad og vaskerom, samt innvendig og utvendig bod. Planlagt byggestart er juni 2026.
Øvermarka boligfelt er et nytt boligfelt på Hopen som er under planlegging. Her planlegges rundt 30 boenheter, med tomannsboliger, rekkehus, firemannsboliger og eneboliger.
På Veiholmen Panorama planlegger Smøla Eiendom blant annet vertikaldelt tomannsbolig, inntil tre firemannsboliger og flere eneboliger når infrastrukturen er på plass.
Smølabygg AS - prosjekter på Smøla
På Selnes ble det vist en ny lansering av en tomannsbolig med tilrettelagte omsorgsboliger på 51 kvadratmeter, med husbankfinansiering.
På Olaflata ble det presentert et større boligområde med 18 enheter og 6 naust. Her ble det vist ulike boligtyper, blant annet moderne og lettstelte boliger for nyetablerere og for dem som ønsker en enklere bolighverdag, familieboliger, firemannsbolig, felles parkering og utvendig sportsbod.
Presentasjonen viste også en innflyttingsklar leilighet på Trettneset, firemannsbolig i Skjærgårdsveien 81 og leiligheter under planlegging på Dyrnesenga. For Dyrnesenga ble det vist at flere alternativer planlegges, blant annet omsorgstilrettelagte boliger, og at feltet har plass til 12–16 enheter.
Rådgivning gjennom ulike livsfaser
Magnus Spersøy Grøsvik og Tine Elise L. Tuven fra
SpareBank 1 Nordmøre holdt innlegg om personlig økonomi og boligfinansiering.
Hovedbudskapet var at god rådgivning er viktig, fordi behov og økonomiske forutsetninger endrer seg gjennom livet. I etableringsfasen handler det ofte om inntekt, egenkapital og hvor mye annen gjeld man har. For førstegangskjøpere ble egenkapitalkrav og muligheten for realkausjonist trukket fram.
I seniorfasen kan behovet være annerledes. Mange eier en enebolig med vedlikeholdsbehov, men ønsker noe mindre og mer tilrettelagt. Presentasjonen viste hvordan verdien på dagens bolig, e-takst, nytt boliglån, avdragsfrihet og flexilån kan være aktuelle tema å vurdere sammen med banken.
SpareBank 1 Nordmøre viste også til at banken tilbyr personlig rådgivning om blant annet leie eller eie, lånemuligheter, sparing og pensjon.
Boligmarkedet på Nordmøre og tips i boligjakten
Øivind Bugge fra SpareBank 1 SMN holdt innlegg om boligmarkedet på Nordmøre og hva det er lurt å tenke på når man skal kjøpe bolig.
Presentasjonen som ble holdt i Aure, viste at det bygges få nye boliger på Nordmøre, og at høye byggekostnader, strengere utlånskrav og usikker lønnsomhet gjør nye boligprosjekter krevende. Dette kan gi press på bruktmarkedet og gjøre det vanskeligere for førstegangskjøpere.
Bugge ga også konkrete råd til boligkjøpere. Banken ser blant annet på betalingsevne, sparepenger, annen gjeld, familiesituasjon og mulighet for utleie når den vurderer boliglån.
Innlegget tok også opp finansieringsbevis, tilstandsrapport, sjekkliste før visning, budrunde, egenkapital og mulige løsninger dersom man mangler egenkapital, som kausjonist, forskudd på arv, kjøp sammen med andre eller kommunalt startlån.
Husbankens virkemidler for privatpersoner
Birger Jensen fra Husbanken presenterte ulike låne- og tilskuddsordninger som kan være aktuelle for privatpersoner.
Presentasjonen tok for seg startlån, bostøtte, lån til boligkvalitet og tilskudd til aldersvennlig bolig. Startlån kan blant annet brukes til kjøp av bolig, tilpasning av bolig ved alderdom eller funksjonsnedsettelse, oppføring av ny bolig og refinansiering for å sikre økonomisk stabilitet.
Bostøtte ble presentert som en ordning for personer med lave inntekter og høye boutgifter. Husbanken viste også hvordan lån til boligkvalitet kan være aktuelt ved bygging av miljøvennlige boliger, livsløpsboliger eller oppgradering av eksisterende boliger.
I tillegg ble tilskudd til aldersvennlig bolig trukket fram som en ordning som kan gjøre det enklere å tilpasse boligen, for eksempel ved å fjerne terskler, installere rekkverk eller gjøre badet mer tilgjengelig.
Presentasjonen viste også eksempler på finansieringsutfordringer for eldre som ønsker å flytte fra enebolig til en mer egnet bolig.
Paneldiskusjon
Hva ønsker vi når vi skal flytte, etablere oss eller endre bosituasjon?
Samtalen ble ledet av Svein Roksvåg.
Leilighet
eller
enebolig?
Boligdagene
viste hvordan vi kan
utvikle flere og mer varierte boliger som passer ulike livsfaser og styrker lokalsamfunnet.
Foto lånt av Veiholmen Eiendom.